tirsdag 2. november 2010

LOGG: Hildegard-prosjekt

Vi har gått nøye gjennom teksten hennes som står i norskboken. Vi har også lett opp en del faktasom vi tenkte at vi skulle ha med. Gruppen vår har valgt å dramatisere! Vi skal ha en dialog mellom Hildegard og noen andre personer, hvor vi får frem fakta om Hildegard og litt om hennes meninger som kommer frem i tekstene hennes. Settingen er enda litt uklar. Vi har begynt å skrive ned noen av poengene og meningene hennes, for så å jobbe videre med dem og bearbeide dem til replikker.

tirsdag 26. oktober 2010

Hvordan jeg går frem når jeg skriver

Når jeg skriver en tekst lager jeg alltid ett tankekart eller en oversikt først. Hvis jeg skal skrive en rapport i naturfag skriver jeg alle underoverskriftene først (som innledning, hensikt, konklusjon osv.), eller hvis jeg skal skrive ett kåseri i norsk lager jeg ett tankekart hvor jeg skriver poenger jeg skal ta med og handlingsforløpet i historien. Før jeg skal skrive en saktekst leser jeg alltid masse fakta om temaet først, for da blir det mye bedre flyt i språket mitt. Jeg er veldig kritisk til fakta jeg tar med i en tekst, de skal være fra en pålitelig kilde. Jeg er også nøye med kilder som viser hvor jeg har hentet alle fakta fra. I det siste har jeg begynt å tenke mer på oppbygningen av tekstene jeg skriver. Læreren min på ungdomskolen sa alltid "bygg opp til ett klimaks, og dra en konklusjon", disse ordene har jeg ikke ordentlig lært betydningen av før det siste året. Det er utrolig viktig med hvordan teksten er bygget opp! En start, en hoveddel og en slutt.

Kilder:

mandag 18. oktober 2010

Novelletolkning av "Guten og Sanninga"

Novella "Guten og Sanninga" er skreve i ein kronologisk rekkefølgje. Det er ikkje noe tilbakeblikk, og sluten blir ikkje fortalt fyrst. Forteljaren i teksten er autoral, han ser sanninga utanfrå og gjengir den i novella. Personane i forteljinga er guten, sanninga og mora til guten. Guten blir skildra som veldig forsiktig, snill, pliktoppfyllande, trufast og lydig. Sanninga blir skildra som jenta over gata, ho styrar over guten, seier at han berre kan vere med ho og ingen andre, og ho vil ikkje gjere noe ikkje er sant. Derfor kan ikkje guten det heller. Ho blir beskrive veldig dyster, eg ser ho for meg so ei svartkledd og bleik, kjedelig jente. Ho er veldig kontrollerande over guten. Mora blir nesten ikkje nemnt i teksten, men ho blir beskrive som at ho bryr seg om guten, og er litt bekymra for at han berre er med sanninga.

Teksten er veldig enkelt skrive, men det er ein metafor som går igjen. Kjærasten til guten som heter sanninga (han gjorde alltid det ho sa), er ein metafor for at han alltid fulgte sanninga og var ærlig.

Bodskapet i teksten er at om du alltid følgjer sanninga og ikkje vil vere med på noe som ikkje er sant (kino, bøker, musikk, bilder osv.), så går du glipp av veldig mykje og vil aldri leve heilt ordentlig.

onsdag 13. oktober 2010

Norskfaget og jeg

Jeg har alltid likt norskfaget! Det er lite som må pugges, og en kan utfolde sine tanker og meninger på arket. Jeg liker å sette meg ordentlig inn i det norske språket, og dets historie. Norskfaget i skolen er delt inn i to hoveddeler: Nynorsk og norsk. Dette med nynorsk er nesten litt morsomt. Hvem har vell ikke sett alle protestgruppene mot nynorsk på Facebook? "for oss som hater nynorsk", "NEI til nynorsk" og "Hvis 100 000 joiner, slipper vi nynorsk". Nei, nynorsk vil ikke bli kuttet bort fra norskundervisningen fordi alle hater faget (eller fordi veldig få får toppkarakterer). Jeg for min del har ikke noe imot det nynorske språket. Det jeg misliker er hele prinsippet! I Spania må de som snakker catalansk lære seg spansk også, men det er fordi det er to forskjellige språk. En som kun kan vanlig spansk skjønner veldig lite catalansk, og omvendt. Men nynorsk og norsk er bare to forskjellige skrifttyper av det samme språket, jeg skjønner veldig godt hva en nynorsk person sier. De fleste pleier å se dagsrevyen på nrk som alltid blir holdt på nynorsk? Jeg syntes den ekstra karakteren i norskfaget, nynorskkarakteren, er unødvendig. Men generelt liker jeg norskfaget veldig godt!




torsdag 15. april 2010

Reklameanalyse


Annonsen stod på trykk i et ukeblad i 1994, og hensikten er å få folk til å kjøpe Malacos nye produkt; SøtSild. Målgruppen er alle som er glad i litt søtt i hverdagen, både store og små barn.

Bilde er av en typisk gammel norsk sjømann som holder opp en liten "søt" sild, og ser veldig forundret ut. Overskriften "Dra på Lopphavet! Nå er silda blitt søt", forteller oss; "Dra til butikken! Vi har lansert SøtSild". Nederst på siden er det et bilde av produktet, slik at det blir lettere for leseren å gjenkjenne det i butikken. Ved siden av bildet er det også forklarende tekst. Det er duse farger, men ordspillet og produktet skiller seg ut i en rød farge, som gjør at vi blir oppmerksomme på disse delene av reklamen. Hele reklamen gir en varm stemning siden den røde fargen går igjen. De fokuserer på de som har vært borte i produktet før i teksten, og omtaler dem som sjømenn. Teksten går ut på å oppfordre folk til å dra på "fiske" fordi de har lansert et nytt produkt, nemlig SøtSild.

Bildet og teksten har en fin sammenheng. Teksten viser bra til bildet med dette med norske sjømenn. Reklamebudskapet er bra, og det kan kun tolkes på en måte; Dra ut og "fisk" SøtSilda.

Vår mening om denne reklamen er at den er søt, og spiller på norske tradisjoner. Den er nasjonalistisk og sjarmerende. Vi syntes det gir en stor målgruppe, og appellerer til både barn og voksne, dette fordi det er brukt en eldre mann og ikke et barn, en ung jente etc. Generelt syntes vi dette er en god reklame, og vi fikk lyst på SøtSild.


Skrevet av Cathrine og Marthe

tirsdag 2. mars 2010

Dyreforsøk


Vi mennesker tester diverse produkter på dyr, og dette syntes jeg er galt. Norge er ikke uskyldige i denne sammenhengen, vi er det landet i Skandinavia som forbruker flest forsøksdyr. Det tukles med genene til dyr for å gjøre fremskritt innen genteknologi. Jeg så senest i går et program hvor en mus hadde fått tre ganger vanlig muskelmasse pågrunn av forskning og eksperimenter gjort av mennesker. Å utføre ett slikt forsøk på et menneske ville vært totalt uetisk, det samme syntes jeg det er å utføre et slikt forsøk på en mus.

Det er ikke bare til fordel for legemiddelindustrien at det gjøres dyreforsøk. Vi mennesker er så forfengelige at vi bruker dyr for å teste kosmetikk. Forskerne tester dyrenes allergiske reaksjoner på de forskjellige produktene. Dyrene barberes og huden skrapes opp før de smøres inn i det stoffet som skal testes for giftighet. Deretter observerer forskerne hvordan rødhet, hevelse, sår, blemmer og betennelse dannes. Vanligvis vil ikke dyrene få smertestillende under disse forsøkene. Dette syntes jeg er forferdelig! At så mange dyr må lide hvert år for at vi skal føle oss vakre. Mange støtter ubevisst oppunder dette ved å kjøpe kosmetikkprodukter fra merker som utfører dyretesting.

Dyrene lever i små bur hele livet, og får aldri muligheten til å leve et normalt liv. De blir tvangsforet via rør som stikkes ned i halsen, og det blir tatt blodprøver med sprøyter som er beregnet for mennesker og som derfor er alt for store for de fleste forsøksdyrene. Dette er langt fra et fullverdig liv for et dyr, og jeg syntes det er utrolig urettferdig og grusomt at dyr som ikke har mulighet til å forsvare seg selv skal bli behandlet på denne måten.

I dag er heldigvis mye dyretesting forbudt, men det er fortsatt lov med giftighetstester. Dyrene tvinges til å svelge eller inhalere ett stoff. Symptomer kan være alt fra blødning fra øyne og nese, krampeanfall og skjelving til skading av indre organer, koma eller i verste fall død. Det mest brutale er at alle dyrene drepes etter forsøket, slik at de kan obduseres. Dette må virkelig gjøres noe med. Ingen levende vesener har rett til å bli behandlet på denne måten. Hadde noe lignende skjedd med mennesker, hadde det blitt kalt tortur på flekken. Men derimot med for eksempel hunder er det lovlig å utføre slike nådeløse forsøk. Dette er GALT!

onsdag 17. februar 2010

Referatøvelse: Kapittel 7, Naturfag 5

Kromosomer og DNA

Arvematerialet ligger i cellekjernen som 46 lange DNA-molekyler. Et kromosom er et DNA-molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner.

DNA-molekylet

DNA-molekylet er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og de fire nitrogenbasene adenin A, cytosin C, guanin G og tymin T.

Nitrogenbasene danner par: A med T og C med G.

Gen

Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppskrifter på proteiner.

Kromosompar

Fra mor får vi 23 kromosomer og fra far får vi 23 kromosomer. Derfor forekommer kromosomene i par. Kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. To slike gener kalles et genpar.

Proteinsyntesen

Genene i DNA-molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp.

Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl, som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom.

Tre og tre nitrogenbaser (tripletter) i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrene bringes inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av t-RNA-molekyler etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Mutasjon og genetisk variasjon

En mutasjon er en endring av nitrogenbasenes rekkefølge i et gen. Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering.

Genetikk

Genetikk er læren om hvordan anlegg for egenskaper overføres fra generasjon til generasjon.

Dominante og recessive genutgaver

Når en genutgave er dominant dominerer den over egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven fra både mor og far.

Dominant arv

Nedarving av genutgaver som enten er dominante eller recessive, kalles dominant arv.

Homozygot og heterozygot

Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (betegnes med f. eks GG). Er genene i et genpar forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen (betegnes med f. eks Gg).

Genotype og fenotype

De genene et individ har, kaller vi individets genotype. Det utseendet eller den egenskapen genet gir, kalles individets fenotype.

Kjønnsbestemmelse

Ett av kromosomparene bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, men en med ulike kjønnskromosomer (xy) vil være en gutt.

Kjønnsbundet arv

Nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv.