Referatøvelse: Kapittel 7, Naturfag 5

Kromosomer og DNA

Arvematerialet ligger i cellekjernen som 46 lange DNA-molekyler. Et kromosom er et DNA-molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner.

DNA-molekylet

DNA-molekylet er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og de fire nitrogenbasene adenin A, cytosin C, guanin G og tymin T.

Nitrogenbasene danner par: A med T og C med G.

Gen

Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppskrifter på proteiner.

Kromosompar

Fra mor får vi 23 kromosomer og fra far får vi 23 kromosomer. Derfor forekommer kromosomene i par. Kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. To slike gener kalles et genpar.

Proteinsyntesen

Genene i DNA-molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp.

Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl, som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom.

Tre og tre nitrogenbaser (tripletter) i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrene bringes inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av t-RNA-molekyler etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Mutasjon og genetisk variasjon

En mutasjon er en endring av nitrogenbasenes rekkefølge i et gen. Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering.

Genetikk

Genetikk er læren om hvordan anlegg for egenskaper overføres fra generasjon til generasjon.

Dominante og recessive genutgaver

Når en genutgave er dominant dominerer den over egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven fra både mor og far.

Dominant arv

Nedarving av genutgaver som enten er dominante eller recessive, kalles dominant arv.

Homozygot og heterozygot

Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (betegnes med f. eks GG). Er genene i et genpar forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen (betegnes med f. eks Gg).

Genotype og fenotype

De genene et individ har, kaller vi individets genotype. Det utseendet eller den egenskapen genet gir, kalles individets fenotype.

Kjønnsbestemmelse

Ett av kromosomparene bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, men en med ulike kjønnskromosomer (xy) vil være en gutt.

Kjønnsbundet arv

Nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv.