Jeg har ingen klar favorittfilm, men jeg liker veldig godt ”Holiday”. I filmen møter vi fire hovedpersoner; Iris Simpkins, Amanda Woods, Graham og Miles. Handlingen finner sted i England og i Los Angeles.
Kort handlingsreferat:
Iris Simpkins er journalist i London og skriver bryllupsannonser i en avis og er dypt forelsket i kollegaen sin, Jasper Bloom. Rett før jul får hun vite at Jasper er forlovet med en annen som også er ansatt i avisen. Dette snur Iris liv opp ned.
I Los Angeles, har film-trailer skaperen Amanda Woods akkurat slått opp med sin utro kjæreste, Ethan, og vill glemme han. Amanda vill komme seg bort, så hun søker på ”husbytte” på nettet, og får opp en siden hun vill prøve ut. Hun søker, og finner det perfekte stedet i England som kan leies over julen. Tilfeldigvis er dette det koselige, lille og landlige huset til Iris. De blir kjent via mail, og inngår en avtale om å bytte hus i to uker.
Iris reiser derfor til L.A., til Amandas kjempe store og moderne hus, og Amanda til England, Surrey. I Surrey møter Amanda Iris bror, forfatteren Graham, og de blir forelsket. På samme tid møter Iris sin nye nabo i L.A., den nitti år gamle regissøren Arthur. Han hjelper henne med å få selvtilliten tilbake etter hele Jasper-tragedien. Litt senere møter hun Amandas kollega, Miles som er filmmusikk-komponist (han komponerer musikken til film-trailerne Amanda lager). Iris og Miles blir forelsket. Men husbyttet gjelder kun i to uker. Hva skjer når Iris må tilbake til Surrey, og Amanda til L.A.? Hvordan vill disse to romansene ende? For å finne det ut, må filmen sees.
Det er helt klart en parallell handling i filmen. Vi følger Iris og Miles i L.A., og Amanda og Graham i Surrey.
Jeg syntes skuespillerne i filmen er veldig flinke. De lever seg virkelig inn i rollen sin, og rollens situasjon. Alle de fire hovedpersonene er kjempeflinke til å spille forelsket, det er nesten vanskelig å forstå at de ikke er det på ekte.
Konflikten i filmen mener jeg er avstand, og det å vende tilbake til ”det virkelige liv”. De to herlige ukene, må en eller annen gang ta slutt, og karakterene er pliktige til å fortsette med sitt virkelige liv – 6000 mil borte fra personen han/hun elsker. Iris må tilbake til Surrey, og Amanda til L.A., Miles må begynne å jobbe igjen i L.A. etter jul, og Graham må bli i Surrey av personlige grunner.
Hovedkonflikten:
Man må ofre noe for å få det som man vil. Man må vurdere hva som betyr mest, hva man vill prioritere.
Vendepunktet i filmen vil jeg si er når de triste livene til Amanda og Iris får en helt annen vending, når de bytter hus og reiser til ett helt nytt sted og starter på nytt. Da går filmen raskt fra å være ganske dyster til å bli en glad-film.
Filmen begynner ganske spennende, med Amanda som er midt i ett tøft samlivsbrudd, og Iris som er så ulykkelig forelsket at hun vurderer selvmord. Deretter får historien ganske raskt en annen vending, men det er ikke særlig spennende handling. Filmen er mest spennende mot slutten hvor vi får vite hva karakterene velger, og hva de må ofre for det. Jeg har prøvd å illustrere dette ved å tegne en spenningskurve:
